Gry sin drømmeverden

Natt til 18.06.2019:

Drømte jeg hadde vært med en eks kjæreste som jeg dumpet på en ganske ufin måte for mange år siden hjem etter hva som syntes å ha vært en noe fuktig bytur. Selve handlingen (iallefall ut i fra det jeg husker) utarter seg i det jeg våkner 'dagen derpå' med en hurtig eskallerende panikkfølelse; For nå må fyren vrakes atter en gang, og slik jeg vurderer det, er dette helt klart best utført ved å 'rømme scenen' for dermed å unngå å måtte stå for det jeg har stelt i stand.. I tillegg til en bloddårlig samvittighet over egne falitter, for å si det slik, har det seg også slik at dette hjemmet også huser familien hans. -En familie, som med mor i spissen, som har et realt horn i siden til meg etter å ha etterlatt sønnen fullstendig knust den gang vi var kjærester.
Møtet med mor, med ditto konfrontasjon, er dermed en annen ting jeg virkelig vil unngå. -Noe som skal vise seg lettere sagt enn gjort..
Jeg husker ikke hvordan hun tok meg på fersk gjerning i å gjenta skadeverket fra tidligere, men det var et svare styr med å finne/få med seg alt, og komme meg ut. Oppholdet ble kleinere og kleinere for hvert sekund, -i takt med at mors uttrykte avsky for meg ble stadig tydeligere. Jeg var i aller høyeste grad uvelkommen, og var hinsides stresset over å få kommet meg til helsike vekk derfra før fyren selv entret scenen, og tok 'kleint' og 'værst tenkelig' til et helt nytt nivå..

En svært spesiell drøm, vil jeg si, da den både har en komisk handling, samtidig som den gir en følelse av skam, mens minnet domineres av følelsen av den kleine uvelkommenheten..

Jeg tenker litt på om moren i drømmen kan være deg selv som dømmer deg selv og at det er den dårlige samvittigheten som snakker i drømmen. Så enkelt? Det å ville komme seg unna en ubehagelig situasjon og kjenne på det også = "å prøve å rømme" mens hun står over deg... og få med deg alle tingene dine. Tingene kan også stå for følelsene dine.

Ja, nå ble det brått veldig så interessant her!..

Da får nemmelig det følelsesmessige en rimelig stor relevans her, så her må det utdypes litt:..

Jeg: Det 'selv' som rådet i denne drømmen, kjenner jeg glatt igjen som megselv på mitt nedrigste. Her er det å finne letteste vei ut med en total ansvarsfraskrivelse som står og gjelder. Det er 'brydderiet' som vil følge det å måtte kvitte meg med denne fyren atter igjen som gir meg hetta! Det jeg er i ferd med å gjøre mot dette stakkars mennesket, har [usympatisk nok] ingen plass i denne egotrippen her. Grunnen til at jeg vil ut før han våkner, og en konfrontasjon er uungåelig, går kun på at det syntes så himla kleint..
Så dukker jo denne moren opp, med øvrig familie i 'skyggene', mens jeg haster gjennom gangene for å finne skoene mine, for derav å få 'rømt'. Og fra å være rett ved målstreken, for å si det slik, innebar deres inntog på scenen at det brått ble påkrevd med mer 'flying rundt'.. Og det er da her hennes [og den øvrige fam] misbilligelser ble inkorperert i handlingen.
Som jeg presiserte i beskrivelsen over, føltes atmosfæren her mer og mer trykkende og ubehagelig. Men dette ubehaget gikk kun på at det var kleint for MEG og få disse bebreidelsene for min behandling av sønn/bror, -hvilket jeg nå var iferd med å røske skorpen av dette såret. Den trykkende stemningen/atmosfæren føltes ubehagelig for meg.. Det var ikke bebreidelsene som sådan, med en ditto dårlig samvittighet over eget beteende som skapte stresset. Kun at jeg ville bort fra det kleine uten å stå for noe som helst egentlig..
Og om en nå ser hennes/deres misbilligelser som mine egne ovenfor meg selv, så ignorerte jeg jo alt av formaninger ang. moral og akseptabel voksen adferd her! For jeg er jo kun opptatt av å komme meg til helsike ut fra dette kleine klistret uten å måtte stå til ansvar for noe..
Det er også underforstått gjennom hele at denne usette flukten var nødvendig fordi det ikke ville kunne la seg gjøre å 'ro' seg unna det jeg hadde gjort uten ei real stripe i lakken..